-Fra jeg var det vi på godt norsk kaller snørrunge, drømte jeg om å bli dirigent i Kabelvåg Musikkforening. Nå er jeg 33 og har vært dirigent i nærmere 10 år, sier Are Lind.
Lind-familiene som er spredt omkring i nord, er ikke bare kjent for sin fotograf-kunst. Musikken har også opptatt dem i alle år. Om ikke Are akkurat spiller førstefiolin, så er han den ubestridte sjefen npr KMF trommer sammen til øvelser og premiere.
Kompromisser
-Jeg tror at det har gått rimelig bra i mine år som dirigent. I tillegg til at jeg føler det primært å få så mange som mulig på øvelse, så er en annen viktig hovedoppgave å binde sammen de eldtse og unge i korpset. Med et alderspenn på 50 år mellom Olvar Iversen på 68 og Gro Kalrsen på 18 er det klart at vi av og til må inngå kompromisser i arbeidet for framgang og nye prosjekter på repertoaret, sier han.
I lokalmiljøet er det velkjent at Are ikke bare svinger taktstokken og lager toner på sin saxofon. Han er aktiv orkestermusiker.
Moderne musikk
-Det kan med rette hevdes at denne virksomheten smitter over på korpsmusikken. Jeg har eksempelvis prøvd å få inn slagverk og bassgitar som et supplement til det vi allerede har. Med andre ord mer moderne musikk. Men hittil har vi ikke fått dette til.
-Er du enerådende når det gjelder valg av nye ting i repertoaret?
-Heldigvis ikke. Vi har et noteutvalg på fire som plukker fram aktuelle tema. Er det brukbart og passer inn i vårt instrumentutvalg, ja så slår vi til. Føler vi det blir vel mye gnisninger ved at halvparten helst vil slippa, ja da kutter vi før vi kommer sikkelig igang. Men slik er det vel i alle korps.
-Har dere sterke begrensninger når det kommer til vanskelighetsgraden?
-Vi er amatører og lever og spiller deretter. At vi mangler fagott og obo er ingen fordel. Og det skal medgis at enkelte verker kan virke litt i største og vanskeligste laget.
«Hjemmelekse»
-Hva skuffer deg mest i foreningen?
-I en forening som vår må vi alle ta æren for det som er brukbart, samtidig som vi må ta smellen når det ikke fungerer. Om det ikke er noe direkte skuffelse, så synes jeg de enkelte medlemmer kunne ha øvd mer hjemme. Det skader ikke med litt ekstra finouss. Dessusten hadde jeg ønsket litt mer avlastning når det gjelder gruppeøvelsene. Stort sett må jeg ta alt alene, noe som i lengden blir svært slitsomt, sier Are Lind, som er svært godt fornøyd med valget av et Beatles-potpourri som korpset kjørte under sin sommer-konsert.