Jazz, pop og en porsjon nerver

Jazz, pop og en porsjon nerver

«Tradegy» er kanskje ikke å slå an den mest optimistiske tonen når man for aller første gang deltar i en korpskonkurranse, men det er akkurat denne låten (nummer 1 for Bee Gees i 1979) Sydal skole- og ungdomskorps nå fyller Lofoten Kulturhus med. Klokka er et par minutter over 10 lørdag moren. Et tjuetalls sjeler er på plass i Lofoten Kulturhus når konferansier Åsne Hauge åpner «Nordavind», den aller første korpskonurransen som er arrangert
i Lofoten.

De blåkledde fra Sydal får sin første applaus og fortsetter med «Chererio» under ledelse av sin for anledningen innleide dirigent Jørn Ingebrigtsen. Korpset fra bygda består av barn, unge og voksne, har for tiden 15 musikanter og sju aspiranter. Etter «Get Me To The Church On Time» og 13 minutters innsats bukker de pent for applausen og stimer lettet ut på bakrommet.
– Flott innsats, folkens! Dere er historiske. Første korps ut i den
første konkurransen, skryter dirigent Ingebrigtsen.
– Var vi for langt bak på scenen? Jeg hørte i alle fall baryton helt fint.
– Nå kan alle dere gå inn og høre på de andre, sier han, mens
instrumentene pakkes ned.

Jeg tar meg en prat med Kjersti Vassvik (13). Hun har spilt kornett i Sydal-korpset i seks år, og er for veteran å regne. Hun spiller førstestemme på de fleste numrene, så det er ganske viktig at det blir rett.
– Jeg var litt nervøs, ja. Det tror jeg vi alle var. Men vi har øvet ganske bra de siste fire ukene. To timer i uka, pluss helgeseminar.
– Dere spilte fire nummer. Var alt dette nytt stoff?
– Nei da, tre av disse har vi spilt tidligere. «Tradegy» var ny, men det er en ganske grei låt.
– Enkelt?
– Tja, noe er lett og noe vanskelig. Jørn har lært meg at jeg ikke bare skal spille legato.
– Hva er det?
– Å holde lenge på en tone. Han sier at jeg noen ganger skal bruke tungen til å lage kortere toner med mer trøkk. Det er litt vanskelig.
– Gjorde dere en bra prestasjon her inne?
– Ja, det synes jeg. Vi gjorde det vi skulle.
– Får du tid til å være med på andre ting en korps?
– Ja, jeg spille fotball også.
– Hva er artigst; korps, fotball eller lekser?
– Fotball!

Vi som aldri ble musikanter, men på avstand beundret de flotte uniformene, vi vet jo å sette pris på en god marsj. Korps er helt avgjørende i en del seremonielle sammenhenger, som for eksempel på 17. mai. Det blir ikke ordentlig fest uten korps. På første rad i kulturhuset er det rikelig anledning til å la seg rive med på kjente og ukjente melodier, alt fra pop til New Orleans-jazz, moderne musikk og marsjer. Og det er ikke bare jeg som tramper
takten, ser jeg. Øistein Nilsen, Snorre Ledal, Christoffer Opsjøn Bogstrand,
Anna Solem Hilstad og Kaja Reiertsen spiller i Svolvær Skoles musikkorps – og de er IKKE nervøse, selv om det bare er en halvtime til de skal på scenen.
– Vi har hatt øving på torsdag og i går. Det er viktig at vi både spiller raskt, sakte og rolig. Jeg har en solo på «Klarinettpolka» og den er ganske vanskelig, forteller Kaja.

Rett bortenfor står dirigent Oddgeir Olsen fra Gimsøy skole- og ungdomskorps.
– Full kontroll, Oddgeir?, spør jeg.
– Ja, hvis alle er kommet, svarer han.
Lena Krogstad er en av de voksne som er kommet. Hun har med seg familie.
– Jeg satt og øvet sammen med ungene til klokka halv ett i natt, til stor «glede» for min mann som ikke spiller i korps, smiler hun, mens rødkledde funksjonærer fra Borge Brass svirret rundt oss i t-skjorter merket «Nordavind». En konkurranse som dette er en ekstra motivasjon og et nytt høydepunkt i korpskalenderen. Sånt git lyst til å øve, det setter opp noen mål å strebe mot – og det kan kanskje til og med føre til bedre rekruttering. Borge Brass ønsker å gjøre «Nordavind» til et årlig arrangement.

– Er dommerne klare, spør konferansier Hauge inne i salen.
– Ja, svarer Torstein Aagaard-Nilsen og Bjørn Breistein som har vaglet seg midt oppe i salen. De kan dele ut inntil 100 poeng for musikalsk innhold og inntil 10 poeng for programvalg. Hvert korps velger selv hva som skal spilles, men ingen får overskride 15 minutter. Da kan dommerne gi trekk. Det konkurreres i to klasser, brass og janitsjar. Brass er bare for messinginstrumenter, i janitsjar får treblåserne også lov til å være med. Leknes skole- og ungdomsskorps kommer inn og leverer publikumsvennlige arrangementer, og får applaus i salen, der det nå begynner å fylles opp. Sjarmerende drilljenter mister selvsagt staven, men det veies definitivt opp når korpset gjør James Brown-klassikeren «It Feels Good». Så er det Maja og de andre i Svolvær skoles musikkorps som er på scenen. De gjør sine saker bra. Korpset ble startet som en ren guttemusikk i 1952, men i 2011 er det faktisk flest jenter med, og «Bad» av Michael Jackson lyder slett ikke så bad. Dagens største tropp kommer imidlertid fra Kabelvåg. Et fullt korps, med aspiranter og drillere gir dirigent Hilde Lied Thom (som ser ut til å ha hele familien i korpset) mye å spille på, og
det utnytter hun til fulle. Etterpå puster Marthe Sørvang (9) ut.
– Dette er det andre året jeg er med på drilling.
– Hvordan var det å stå på scenen?
– Det var masse folk. Det var flaut.
– Men det er jo vanskelig med den staven, er det ikke?
– Jo.
– Glad du er ferdig?
– Ja!

Etter lunsj er det de voksnes tur. Svolvær Musikkforening byr på blant annet en stemningsfull «Lady In Red» med Lisa Thodesen som solist på flygelhorn (som ikke er et så stort instrument som det umiddelbart kan høres ut). Bak oss sitter Bent Eriksen og Hugo Bjørnstad, to lokalpolitikere med hjerte for korps.
– Veldig bra. De har en god besetning, sier Bjørnstad om SMF.
Bjørnstad bygde i sin tid opp Laukvik Brass til å bli et toppkorps, så han vet hva han snakker om, og dirigent Trine Eilertsen er da ganske fornøyd etterpå.
– Det var litt rusk, som ikke har vært der før, men jeg er fornøyd. Vi har forsøkt å plukke ut nummer som skal være en utfordring.
– Er det viktig å vinne her?
– Det viktigste synes jeg er prosessen. Å ha et mål som dette å øve mot gir oss en ekstra motivasjon og gjør at vi hever oss.
Ruth Karin Roald, som spiller både for Digermulen Brass og Svolvær Musikkforening, mener plasseringen ikke er så viktig.
– Kommentarene fra dommerne er viktigere. De kan vi lære av.
Inne i salen gjør Kabelvåg Musikkforening seg klar. KMF har for anledningen forsterket laget med folk som dirigent Ketil Vangen fra Sortland, trommeslager Simen Vangen og Jan Ottar Olufsen fra Henningsvær – og sies å være favoritt i sin klasse. Det lyder da også tett og presist i en amatørs ører, og det langt mer sakkyndige publikum vet å sette pris på konserten.
– Et «hestehår» foran, smiler Hugo Bjørnstad, og lanserer dermed et helt nytt musikkbegrep.

KABELVÅG BEST
– Dirigent Ketil Vangen mente vi hadde prestert godt, men likevel var det en overraskelse da vi vant vår klasse, sier Stein Thorgersen i Kabelvåg Musikkforening.
– Vi har hentet inn flinke folk og brukt penger på seminarhelg i forkant, og synes det var veldig artig å være med på denne konkurransen. «Nordavind» er kommet for å bli, og jeg tror det blir enda bedre neste år. Og dato for Nordavind 2012 er allerede satt: 10. november 2012.

Del