Ompa fra Lofoten skal i september kaste musikalsk farge over åpningen av en
kjempediger øl- og festhall i Schwarzach i Østerrike. Det er Kabelvåg Musikkforening som høytidelig er invitert til et kjempemessig jubileumsarrangement, den såkalte 10. Pongauer Jubiläums-Oktoberfest, hvor konserten i ølhallen innegår. Hallen rommer 7000 – 8000 mennesker, og alt taler for at den være være fullstappet når æresgjestene fra Kabelvåg trår til.
Invitasjonen ble akseptert i februar i år, og siden har de muntre janitsjarer i den gamle lofothovedstaden trimmet ompa’en med henblikk på denne drømmeturen. Pr. i dag har de ingen ting å skamme seg over. Låter det like bra i Salzlecker-hallen 6. september, som det har gjort i gamle «Arbeidern, i musikkpaviljongen og i Kabelvågs gater de siste dager, skulle suksessen være sikret.
Lofot-troppen som skal invadere Schwarzach teller 42 personer: 27 musikanter (med tre høner i hanekurven), en dirigent og en banner-bærer, samt 13 bedre halvdeler. De 13 skal fungere som entusiastisk heiagjeng, flybåren sådan.
20. august begynner pakkingen av nypressede uniformer og blankpusset messing. Avreise skjer neste formiddag. Underveis blir det god tid til å spenne forventningene. Eller hva skal man si om følgende reiseopplegg: Ferje fra Lofoten til Hamarøy, buss fra Skutvik til Fauske, tog til København, buss fra København til Billund, fly fra Billund til Salsburg, og endelig buss fra Salsburg
til bestemmelsesstedet Schwarzach. Altså ankomst dryge tre døgn etter avreisen.
Det er en patriotisk gjeng som kommer til å innta den østerrikske byen.
Dette vil sågar bli formelt understreket, gjennom gaveoverrekkelser. Så vel vertskorps – Salzlecker Trachtonkapelle, – som vertskommune vil bli gjennstand for oppmerksomhet. Her vil det framgå at de glade musikanter fra Kabelvåg også er ambassadører for Vågan Kommune.
Men turen, som temmelig sikkert hundre tusen janitsjarer over det ganske land misunner Kabelvågkorpset, er først og fremst mulig gjennom egeninnsats. Og gledelig oppbakking av medborgere i Kabelvåg, understreker reiseleder og en av de muntreste janitsjarer, Thor Iversen. Det meste av utgiftene må naturligvis medlemmene selv dekke. Men musikkforeningen bidrar med alt den makter. Det vil si titusener av kroner som møysommelig er skranglet sammen blant annet i form av kakebasarer!
Samholdet på et sted som Kabelvåg er enestående. Det forplanter seg i stedets stolthet, musikkforeningen. Denne patrotismen har foreningens dirigent, Olvar Iversen gitt tekstlig og sanglig uttrykk for i sin «Kabelvåg-vise», hvor det heter:
«Her nord i Vågan
sei arkeologan’
det ha bodd folk ifra Viking’!,
Det trur vi gjerne,
førr vi moderne
e Våganfolk me litt
Viking I —
Her e vi mektig
og o så prektig
at vi har liketell hovedstad:
imejlln fjellan
og feskehjellan
der ligge lunt
vårres herteblad…
her e vi hjemme
og kajn fornemme
at vi har ly mot a nordavijan,
Og vi fekke have’
der sør i gave
førr der kjæm Lofotfest
sømmab ijnn»
Dog, sjåvinismen er iblandet en kraftig dose festlyst. Denne festlysten har trolig vært et viktig motiv for denne kollektive høstferien. Selvfølgelig er det ikke en fellesanlagt utskeielse som er planlagt. Men hvorfor ikke kombinere det musikalske med det festlig behagelige? En morgenkonsert? Ja, nettopp. Den står faktisk på programmer, en programpost som er satt opp upåvirket av æresgjestene fra nord. Her må det skyndsomt føyes til at østerrikerne står i et noe mer pasjonert – likevel avbalansert – forhold til sin maltnektar, enn vi nordmenn gjør. En «bierstube» («ølstue») er faktisk en like vanlig foretelse på de breddegrader, som en ganske alminnelig kafeterie her hjemme. Når det så skal åpnes en ny kjempehall, må det selvølgelig markeres. det er det Kabelvåg Musikkforening skal bidra til. At det er en stim livsglade Lofotskreier som 30. august setter ut fraKabelvåg, skulle ikke minst fremgå av følgende vers i dirigentens «Kabelvåg-vise»:
«vess vi har løst’ te
Å varme brøste
så slår vi ‘hop te en
liten fæst,
Vi ha hadd hujnner
og de’ et ujnner
at vi ‘kje ha sotte i arrest
Førr fæstan vårres
står på te morron
vi ha ‘kkje vett te å
slujtte før.
Vi e så tørst at
vi leksom først først ut
på morrakvesten e i vigør»