Om Kabelvågmarsjen

Om Kabelvågmarsjen

Om marsjen: Den blev komponert i 1892 efter en stormdag på Vestfjorden. Stabsmusikken skulle til Kabelvåg, men skibet måtte ri stormen av før de kom i land. Klaus Østby – dengang kaptein, senere Oberstløytnant – var tidligere militærmusiker, og blev offiser i 1890 eller 1891. Han var leder.

Østby var musiker av profesjon, hans instrumenter var piano og klarinett. Forøvrig var han meget av en filosof. Hans hje,by var Halden. Østby’s musikk er aldrig lett, elelr myntet på billige effekter, snarere tvert om, han undgår effekter for effektenes skyld:

Indledningen
Merk cresc. fra f til ff. Takt 3 og 49 likedan men dim. i takt 4. Her presenteres motivet som jeg opfatter som stormens susing, den er slitsom og trettende.

A-partiet
Storm-motivet ligger i klarinett, Althorn I og Bariton og Trombone I. I bassen fornemmer man noe av stemplene i maskin som arbeider. (Det var dampskib den gang) Kornettene har detslitsomme uling-motivet. I den opprinnelige utgaven  gikk det faktisk 16 takter i ett sett – uten pustepauser! Litt av en prestasjon og litt av en utfordring!

Her er motivet delt opp i 2 første-kornett stemmer, som altså deler på takten. Pass på at der kornetten bare har en 8-del der denne må være kort – slik som i fanfaren (la meg kalle det så). Andre kornetten er også delt. En halv takt på hver. Kornetten må øve dette vel inn, slik at man ikke merker to partier, men samspillet blir til en enhet. Styrkgraden er mf, men noe sterkere i storm-motivet som ligge i althornet etc.

B-partiet
Motorene kakker. Althorn, + 2. kornett og 2. bariton. Få en klar akkord av disse stemmene, slik at ikke en av tonene dominerer. Videre må «kakkingen» være ensartet hos alle som spiller dette.

I bassen fornemmer man stemplene i maskinen som går. Motivet i kornetten kan være fjellene – men en liten sky omkring toppen. (Euf, og bar. 1). Motivet kan muligens være bølgeskvalpene som ruller mot skibet, i så fald er motivet hos euf. og bar. 1 skummet av toppen av skavlene. I takt 2, melodien, skal f og e støtes, mens sløyfen e-diss-e er bundet. I svaret i euf skal to og to 16-deler støtes. Ikke for sterkt. Det er ikke volumet som skildrer stormen, men motivene.

C-partiet
Musikantene forsøker å synge favorittkoret på denne turen: «Lykkelig hver dag, lykkelig hver dag, jeg er lykkelig hver dag» – men akk, sjøsyken. Det går i moll. Voldsom stigning idet bølgene skylder mot skuten i 2nen hver takt. Se til at akkorden holdes godt ut og at alle toner (intervaller) kommer likelig med. Euf-en har et motiv som minner om vannet som ruller, skylder, over dekk. Så seiler skibet inn i havn, det blir roligere, tydelig dim. med noe av fanfarene fra A-partiet i 2. B. og Tromb. Smart, klar tungeansats, ensartet i begge instrumenter.

D-partiet
De seiler inn i havn og nu synger de hele verset, først solo (eller egentlig soli – en spiller på hver stemme) neste gang, tutti, fuldt orkester. Her har jeg lagt inn en klarinett-st som jeg har hentet fra Østbys aller første arrangement. Friskt, men ikke grøtet eller sprakende.

Trio
Et tutti-motiv. Akkorden på 3. slag i 2nen takt velbalansert og markert, d.v.s. ikke noen slags efterhengende tone. «Swung» over siste akkorden i trioen.

E-partiet
Egentlig er jeg ikke sikker på hvad komponisten har tenkt på her. Jeg oppfatter det som musikantene som ser seg om i byen. Igjen, soli-partier i de 4 første takter, derefter tutti. Merk dynamikken: fra p til f (ikke ff)

F-partiet
Kan tenker å være noe om hvordan musikantene forteller om opplevelsene under møter – musikkfesten- på kvelden. Her er styrken f. 5te takt p med cresc. til ff. Merk at bassene svarer kornettene i takt 7. Vanlig avslutning.

Notene og partituret er håndskrevet. Dels fordi notene forlengst er utsolgt, og ikke vil bli opptrykt. Dels fordi jeg har forenklet noe på det temmelig krevende orginale utkast. Desuten har jeg føyet til noen stemmer i besetningen.

Et eksemplar av melodistemmen til utgaven av 1905 vedlegges. Der vil man merke at de små endringene som er foretatt – noe som igjen er fra komponistens senere utgaver av marsjen.

Hvad trommene andgår merker man seg bruken av triangel i E-partiet.

Lykke til. Det skulle ha vært interesant å høre dere spille marsjen. Vi spilte den i Kabelvg da vi gjestet her med stabsmusikken i 1932 til 1953, da jeg var ansvarlig for musikken.

Med vennlig hilsen og gode ønsker!

signatur

Videoen under har vi fått fra Frelsesarmeen.
Her har de satt sammen en besetning som er lik den som spilte i Kabelvåg første gang i 1892.
Det er samme instrumenter og helt like uniformer som blir brukt i klippet

Del