Kabelvåg Musikkforening har benyttet tiden etter sommerens stevne meget godt.
Det er lett for at en stevnearrangør mister litt av piffen etter et slikt massivt arrangement som Nordnorsk Musikkstevne, men den fellen har KMF unngått.
Det virker som at musikkforeningen har fått en vitamininnsprøytning siden sist undertegnede hørte korpset. Noe av årsaken ligger nok i at musikantene synes det er morsomt å spille ny musikk. Seks av totalt ni stykker ble nemlig fremført for første gang.
Det sprudlet av foreningen til tider, med masse flott og balansert klang. Det merkes at orkesteret har jobbet med dynamikk, intonasjon og balanse.
Epilouge (Håkon Esplo)
Kjempeflott åpning! Allerede her skjønte jeg at korpset har gjort mye jobb siden sist. Rytmikken er veldig presis. De sterke partiene låt meget bra uten å bli forserte. Korpset ser ut til å være mye mer enig om stil og artikulasjon. Kjempeåpning!
Blinde Kari-Hallingen (Trad./Arr: Idar Torskangerpoll)
Her beveger KMF seg innom folkemusikksjangeren. Et kjempetøft stykke som utfordrer korpset på rytmikk. Sitter som bare det! Flott treblås! Flott bluesimprovisasjon av Kristian Hansen på trompet.
Det Klaraste Lyset (Åge Aleksandersen/Arr: Bjørn Morten Kjærnes)
En kjempeflott melodi som var nydelig fremført med Ellen Gärtner som solist på altsaksofon. Solisten viste flott innlevelse og klang til å få gåsehud av! Korpset ble for sterke enkelte steder, noe som førte til at solisten ble overdøvd på de sterkeste dynamikkene.
Flåklypa-Medley (Bent Fabricius Bjerre/ Arr: Lars Erik Gudim)
Et kjempemorsomt stykke med masse flotte soloinnslag. Dette bør bli en slager på flere konserter fremover. En sikker publikumsvinner! Simen Vangen var en blekksprut på slagverk under dette stykket! Fantastisk!
Spanischer Zigeunertanz (Pasqual Marquina/Arr.: Walter Heyer)
Siste nummeret før pause. Et stykke jeg har hørt korpset spille før, men ikke så velspilt som nå. Orkesteret virker for å være mye mer enig om stil enn tidligere. Det låter rett og slett mer samspilt.
Fest – Overture for Wind Band (Torstein Aagaard-Nilsen)
Et stykke musikk som stilistisk ligger milevis utenfor det KMF har spilt tidligere. Dette er upløyd mark for korpset, men kjekt at de forsøker seg på en ny stilart. Stykket har elementer fra samtidsmusikken uten at det blir veldig utilgjengelig for folk flest. Spennende og «ulogiske» akkorder samt sprek og uforutsigbar rytmikk er noen av utfordringene for orkestret. Her imponerte KMF med tette akkorder og varierende dynamikk. Treblåsrekka gjorde en formidabel jobb. Trompetrekka med Kristian Hansen i spissen spilte veldig bra konserten igjennom. Masse trykk og flott klang. Med tre musikanter er trompetrekka i undertall i forhold til grovmessing, men dette opplevdes ikke som et problem. Dette skal dirigenten ha mye av æren for. Veldig bra!
Trumpet Fun (Thomas H. Andersen/ Arr: Johnny Andresen)
Her fikk vi presentert et nytt medlem som solist på euphonium, Trym Hauge Nilsen. For et talent! Denne unge mannen spiller med en varm og flott klang, samt godt utviklet teknikk. Stykket er noe teknisk, men solisten spilte feilfritt igjennom hele melodien. Komposisjonen ble etter mitt syn litt kjedelig i lengden, men det er ikke solistens skyld. Imponerende!
Elton John Classics (Elton John/ Arr: Ralph Ford)
Et flott knippe kjente og kjære melodier, fint innpakket i en publikumsvennlig komposisjon. Her får korpset rocket i fra seg, noe de lykkes godt med. Stykket blir imidlertid litt langt og forutsigbart etter mitt syn, men publikum forøvrig virket storfornøyde.
Nordover (Torstein Aagaard-Nilsen)
En feiende flott marsj som tidligere medlem Torstein Aagaard-Nilsen skrev til korpset på vei hjem fra KMF´s Østerriketur i 2001. Marsjen er kjempeflott og et stykke korpset bør være stolt av. En morsom triodel med sang fikk publikum til å klappe taktfast av begeistring. En flott og verdig avslutning på en kjempefin konsert.
Konserten beviser at det går an å ha en fin progresjon i korpsets musikalske utvikling uten at øvingsmengden blir for voldsom for medlemmene. Håper korpset fortsetter det fine arbeidet. Trine Eilersen er utvilsomt en dyktig dirigent og det er imponerende å se hva hun har fått til siden i sommer. Betydningen av ny og inspirerende musikk må heller ikke undervurderes da det er svært positivt for musikantene og ikke minst publikum. Supert!