Velsigna de evige ordan

Kabelvåg Musikkforening framførte fire stykker under lørdagens konsert, der Händel`s Watermusic innledet en opplevelse der det tradisjonelle gikk hånd i hanske med Våghal fremførelse av Öhrwalls Trettondagsmusik. Kabelvåg Musikkforening viste igjen at de under Trine Eilertsens ledelse har utviklet seg. De løfter seg ut av det ordinære når det gjelder korpsmusikk, og løftet lørdag musikken opp mot Lofotkatedralens hvelving.

De skal ha honnør for å ha valgt spennende arrangement på sangene de spilte. Det skapte variasjon fra det vanlige uttrykket julesanger har en tendens til å ha. Spesielt den myke trompetfanfaren under framførelsen av Nordnorsk julesalme var særegent vakkert. Korpset er dynamiske i sitt samspill og Trine Eilertsen dirigerer med poesi ut i fingerspissene. For å være litt kritisk var det tidvis en smule surt, men det var aldri påtagende. Det krevde et våkent øre å oppdage feiltrinnene.

Koret Våghals hadde valgt utradisjonelt i norsk forstand med framførelsen av det svenske juleverket ”Trettondagsmusik”. Med tanke på at dirigenten ble syk i siste liten og Marianne Beate Kielland overtok direksjonen på strak arm, var framførelsen tidvis imponerende. Det var rett og slett flott å få oppleve noe nytt i en sammenheng der man forventer de gode, kjære julesangene.

Jeremy Blandford gjorde en bevegende innsats på klaver. Stykket Trettondagsmusik er ikke komplekst, men likevel fikk han enkelheten i komposisjonen til å synke inn. Selve koret var tidvis litt nasalt, men skapte i samklang en vakker stemning.

Det er litt Vågalt å velge noe annerledes, det gjorde Våghals virkelig rett i. De var med på å skape julestemning uten å ty til en standardløsning. De var presise og samkjørte og i enkelte partier var det som om englene sang. Klaver, resitasjon ved Anna Marczak og Rickard Borgstrøm og korsang skled i myke overganger i hverandre.

Sammen fortalte de en musikalsk julefortelling med en annerledes vinkling. Koret avsluttet julekonserten med O Helga Natt der solistene Kathrine Nilsen og Roald Rasmussen gjorde en fin sangprestasjon, uten å løfte sangen opp til de helt store høyder. Og det er ikke til å komme utenom. Deilig er jorden avsluttet det hele med stående allsang. Det er en tradisjon en julekonsert ikke kommer utenom. Aldri forstummer tonen fra himmelen. God jul!

Lisa Marie Knutsen


Publisert

i

av