På øvelsen tirsdag var jeg usikker på om Sollie maktet å skape et storband av Kabelvåg Musikkforening innen premieren fredag. Det gjorde han. Dette var imponerende.
Det finnes særdeles mange korpsmusikere i landet som behersker marsjer perfekt. Men ikke alle makter å legge om stilen for å få korpset til å låte som et storband. Men det gjør de i Kabelvåg. Selv om Storbandet hadde en del hjelpere utenfra, så bestod det musikalske tyngdepunktet av musikere fra Kabelvåg.
De som sikret seg billetter på forhånd er nok fornøyde nå, men de andre får være raskere ute neste dag. Det ble til slutt tre fulle hus med godt og vel 800 solgte billetter.
Lørdag morgen da jeg våknet nynnet jeg fortsatt på melodien «Cup of life». Heidi Blåsmå Frantzen sang seg rett inn i ryggmargen og hun slapp aldri taket. Flerbarnsmoren har en sjelden stemmeprakt som under konserten gåsehud. Det var så bra. Heldigvis tok Jack Inge Andreassen publikum ned på bakkenivået igjen med to rolige ballader, «Fly me to the moon» og «Summerwind».
Den unge trompetisten Morten Brochs var nesten der med sitt solonummer «Tijuana Taxi». Og med gitarisken Daniel Selnes Sortland har Kabelvåg mye musikalsk glede i vente i årene som kommer.
Publikum fikk oppleve en tryllekunstner på scenen. Kapellmester Sollie er allere nevnt. Den andre var Kent-Robin Nilsen. Trombone er ikke det instrumentet man først forbinder med solister. Men etter dette showet og oppvisningen til Kent-Robin har instrumentet i aller høyeste grad fått sin plass blant solistene.
Brødrene Trond Espen Robertson og Svein Harald «Klasken» Hansen fra Narvik utgjorde resten av vokalistrekken på fire.
Trond Espen har en spesiell utstråling på scenen. Han flørter med publikum og har en flott stemmepraks, som publikum i Kabelvåg viste og sette pris på.
Klasken trenger ikke flørte med publikum. For i Kabelvåg eier han dem. Allerede da han var på vei inn på scenen var applausen i gang. Og den fortsatte både under og etter hans mange numre. Kabelvågvennen fikk også med seg publikum på allsang på «My Way».
For publikum ble det et reelt møte med Las Vegas på Arbeider’n. Kulissene var på plass og arrangørstaben kunne gått inn i staben til hvilket som helst casino i Vegas. Honnør også til Cecilie Kristoffersen, Eva Lundahl og Ragnhild Monsen som hadde dekorert Arbeider’n.
En velfortjent hyllest fikk også dugnadsgjengen med Trygve Iversen, Svein Magne Andorsen, Stein Thorgersen og Tor-Hermod Andreassen i spissen.
