Olvar Iversen (68) er det eldste aktive medlemmet i Kabelvåg Musikkforening. Riktignok er han ikke spillende i dag, men siden 1935 har han vært en av foreningens absolutt store slitere, som trofast har trukket lasset for at det vi kjenner som dagens musikkforening, i det hele tatt skulle komme dit den er i dag. Han har vært både menig musikant, formann og kasserer i foreningen, samt dirigent.
På de vel 50 årene har han naturligvis sett en voldsom utvikling i foreningen, både musikalsk og organisasjonsmessig.
-Utdanningsmulighetene, for eksempel, har bedret seg betraktelig de siste årene. Dette har selvsagt hatt mye å si når det gjelder et korps’ musikalske kvaliteter.
I Gamle dager var det naturlig, at for eksempel KMF i kraft av sin alder, inntok en lederposisjon i korpssammenheng. Slik er det ikke lenger, sier Olvar Iversen. -I dag er det de musikalske prestasjonenene som teller.
Tradisjoner
Nå har riktignok KMF satset mest på det sosiale, i stedet for å strebe mot de store musikalske høyder. Vi spilte det vi likte, og vi gikk ut fra at publikum likte. Jeg antar dette har vært en riktig tanke. Det er ikke så lett å få publikum til å forstå moderne og vanskelige stykker. Kunstnerisk sett er det nok tilfredsstillende å kunne mestre avanserte musikkstykker, men i KMF har nok fellesskapet mellom medlemmene vært det aller vesentligste, sier Iversen.
Satset i felleskap
-Naturligvis har det vært et overordnet mål i alle år, for KMF å yte mest mulig, rent musikalsk. Å komme seg over vals-stadiet har aldri vært noe problem. Likevel har vi aldri vært særlig ivrige etter å legge så stort i vei. Det viser seg også i repertoar og programvalg. Dette betyr ikke at musikkforeningen ikke har hatt ambisjoner. Det betyr heller ikke at vi ikke har forsøkt oss. Det ligger en god del ubrukte noter omkring og vitner om det, sier han.
-KMF har i stedet valgt å finne sin hylle – en hylle man kan utvikle seg jevnt og trutt på, uten å kjøre så hardt i vei at lysten til å spille har blitt ødelagt av prestasjonsangst.
Masse moro
-Og gøy har det vært i alle år, slår Olvar Iversen fast.
-KMF har alltid bestått av en løssluppen gjeng, som har satt pris på hverandre og hatt mange fine stunder. Kanskje var vi mer uhøytidelig før, uten at jeg dermed tenker å nedvurdere den musikalske innsatsen. Vi prøvde å spille musikk da også, og prestisjepreget har korpsånden vært i alle år. Det gjelder ikke bare for Kabelvåg Musikkforening.
Olvar Iversen står riktignok litt på sidelinja nå, men han ønsker fortsatt at KMF skal ha en framtid i Kabelvågs lokalmiljø, og i musikkmiljøet forøvrig.
-Framtidsvyene er ikke så mange. Jeg vet hva som kreves. Musikkforeningen er prisgitt den frivilluge ånd. Det skal drives musikkøvelser og man skal gå på arbeid.
Så gjelder det å finne den rette kombinasjonen, slik at man fortsatt fåt folk til å være med. Det er ikke med foreningsarbeid som med idrett, at man har reserver å sette inn. Derfor er det viktig å bevare miljøet, mener han.
Sats på ungdommen
-De yngre kreftene må også stimuleres til å være med, selv omde kan være et usikkerhetsmoment. I dag har vi jo den uheldige folkeflyttingen, og dermed er det jo ikke så sikkert at korpsmedlemmene alltid blir værende i det samme miljø. Dette må likevel ikke hindre oss fra å få dem aktivt med. Før eller senere stabiliserer også dette seg. Erfaringen har i værtfall vist oss at gjennom de 100 år som nå er gått, at det alltid har ordnet seg på ett eller annet vis, sier Olvar Iversen.