Den ene skeptikeren som tidligere ga uttrykk for at man ikke skulle kødde med «Kongen», fikk kontant svar på Arbeider’n i helga. Det var et show til terningkast seks.
Musikkforeningen hadde god drahjelp fra de tre solistene som hver på sin måte tolket Elvis. Sean Clarke var mes «look-alike» og ble straks publikumsyndling. I tillegg sang han utmerket. Svein Harald Hansen eller «Klasken» er blitt husvarm i Kabelvåg, og leverte prima varer igjen. Og hans sceneopptreden står til tyve i stil. Op strak arm band han sammen de små tekniske manglende som dukket opp et par ganger, uten at de ufrivillige pausene fikk betydning for showet.
Under melodien «You’ve lost that lovin’ feelin» fokuserte Klasken på korjentene og delte opptreden og æren med dem. En flott gest til et fabelaktig kor, bestående av Hege Thorgersen, Elin Brunborg og Ingunn Rottem Nilsen.
I den påfølgende melodien «Fever» overrumplet korjentene den uforberedte solisten Trond Espen Robertson (Trespa), med sitt impulsive sceneshow. Det var så bra gjennomført at publikum antok at dette også var vel innøvd. Og Trespa overøste publikum med lovord etter at showet var over.
-Dette var utrolig hyggelig. Publikum var med og klappet inn melodiene. Et fantastisk publikum. Det flotteste jeg har opplevd, sier Trespa. Til tross for at det tok litt tid før publikum var med, strålte Trespa etter showet.
Trespa annonserte også fra scenen at han ønsket å kjøpe hus i Kabelvåg. Men antydet at det ikke var til ham, men et spørsmål fra dirigenten Frode Sollie. Etter showet gjorde han dette om, og fortalte at opplevelsen fredag kveld på Arbeider’n var så sterk at han kunne ha tenkt å bli i Kabelvåg.
Men den sterkeste opplevelsen fikk vi fra ham. Hans helt personlige tolkning av Elvis var topp.
Siste melodi før pause, «An american triology» ble en opplevelse. Det er bare to som har fremført denne melodien så intenst og vakkert.
Det er Elvis og Trespa.
Også Kabelvåg Musikkforening med forsterkninger og maestro Frode Sollie kan være særdeles godt fornøyd med helgens show.
Men likevel vil jeg trekke fram den ene av de mange i musikken. Dag Okstad på bassgitar og kontrabass. Et unikum. Hans intense
spill på kontrabassen er imponerende både å høre og se på. Og i perioder ble jeg sittende og nettopp se og følge med måten han håndterte kontrabassen på.
Det er heller ikke overraskende at næringslivet har funnet denne arenaen interessant å profilere seg. Lofotkraft Bredbånd hadde egen stand og forfilm på Arbeider’n, hvor de kom tett på sine potensielle kunder. Tidligere har fotballen for det meste hatt hevd på denne inntektskilden. Men jeg tror TV2 har betalt en milliard for katta i sekken, gjennom sin fotballavtale. Framtiden er kulturarenaen. Derfor er min oppfordring, NRK sats heller pengene på Operahuset i Oslo og Kulturhuset i Svolvær! Etter showet møtte jeg en annen skeptiker.
Trond Karlsen fra Svolvær. Han har vært fan av Elvis siden 1957, og hadde langt fra tenkt å gå
på denne konserten.
-Jeg var fast bestemt på at musikken til Elvis skulle jeg ikke få ødelagt av noen amatører. Men jeg er glad for at nysgjerrigheten min seiret og at jeg dro på konserten. Det var så bra. Jeg fikk nesten frysninger på ryggen, sier Karlsen, som var en av om lag 800 publikummere som overvar Elvis-showet på Arbeider’n denne helgen.
